Skrivemaskinens renessanse
Mens vi venter på Iphone5 og Ipad3, opplever manuelle skrivemaskiner en ny vår. Med en skrivemaskin har du tid til å tenke, du kan ikke gjøre annet enn å skrive, og du skaper noe varig som ikke kan slettes er blant forklaringene til tilhengerne – som du finner både i den yngre og den eldre garde.
New York Times skriver om skrivemaskinens renessanse. Over hele USA, og flere steder i Europa, blant annet i Sveits, samles tilhengere på «type-ins»-arrangementer for å konkurrere i touch og skrive og sende brev postdigital stil. Unge mennesker, som har vokst opp med datamaskiner, og betegnes som digitalt innfødte, forteller om gleden ved skrivemaskinen som noe håndfast og herlig konkret.
16-åringen Matt Cidoni, East Brunswick, N.J. er blant skrivemaskinelskerne. Han deler entusiasmen for skrivemaskiner på bloggen sin Adventures in Typewriterdom. Alle innlegg skrives på manuell skrivemaskin og skannes for publisering på bloggen. Han introduserer seg slik: I’m a 16 year old who is living in the wrong era. I act like I’m from the 1940′s-1980′s. I’m clearly not enjoying the times we live in now, and really wish I was part of the baby boomer generation. ‘Nuff said.
For noen er skrivemaskinen viktig for selve skriveprosessen. Louis Smith, 28 år fra Williamsburg, NYC, sier: It’s about permanence, not being able to hit delete. You have to have some conviction in your thoughts. And that’s my whole philosophy of typewriters.
Årsakene til at stadig flere fatter interesse for skrivemaskinen er mange! For flere handler det om at i ly av dagens digitale og sosiale mediekultur representerer dette manuelle verktøyet forenkling! Med en skrivemaskin kan du bare gjøre én ting: sette ord på papir! Og verken Twitter, Facebook eller epost kan ikke forstyrre deg.
Kanskje har den manuelle skrivemaskinen en fremtid som noe mer enn et kuriøst kultprodukt?




Calle Berge
Veldig kult. Sjekker nå skrivemaskiner på finn.no!
Ellen
Herlig! Så sent som i 1990 kjøpte jeg skrivemaskin. Jeg brukte den til mine studier frem til 1995 da jeg kjøpte min aller første bærbare Mac. Den var liten, men veldig tykk og tung. Skjermbildet var i sort hvitt. Og skrivemaskinen, den ga jeg til loppemarked. Og det har jeg angret på mange ganger. Det eneste jeg angrer på at jeg har kvitet meg med, tror jeg.